Gotiske slott og slemme troll… eller?

Anmeldelse: Kråkeslottets hemmelighet av Arne Lindmo

Å, så glad jeg er på dagens generasjons vegne som får lov til å vokse opp med bokserier som dette! Kråkeslottets hemmelighet er første bok i Arne Lindmos debutserie Trollheim, og bøkene er illustrert av den utrolig talentfulle Ida Skjelbakken. Boken vant i 2022 Arks barnebokpris, og Skjelbakken ble, for samme år, tildelt Kulturdepartementets illustrasjonspris. 

I Kråkeslottets hemmelighet møter vi Adam, som nettopp har flyttet til det lille tettstedet Trollheim. Før han reiser forklarer en venn av han at Trollheim er stedet i Norge der flest barn har sporløst forsvunnet. Moren til Adam forteller han at dette bare er tull, men allerede første dag på den nye skolen skjer det noe forferdelig, og Adam må, sammen med sine to nye venner Tobias og Tara, forberede seg på deres mest skremmende og farlige natt hittil, en natt fylt med det vi lenge har trodd er tull og oppdiktning… 

Adam grøsset og tok et skritt vekk fra vinduene. Hjertet hamret i brystet. Det føltes som om han hadde havnet i en skrekkfilm!1

Jeg skal starte med å si at denne boka er kategorisert som fantasy, og ikke skrekk, så den er egentlig litt utenfor mitt område å anmelde (jeg leser svært lite fantasy, og denne bloggen har fokus på skrekklitteratur). Når det er sagt, er det ingen tvil om at denne boken er full av grøssende skrekkelementer! Jeg jobbet i bokhandel da Kråkeslottets hemmelighet ble publisert, og det første jeg tenkte når jeg så boka var at det var en skrekkbok, eller i det minste en bok skrevet av en som liker skrekk.  

Bilde er hentet fra Ida Skjelbakkens Instagramkonto: https://www.instagram.com/p/ChZWWdWKMak/

Etter å ha lest boken vil jeg påstå at dette er en fantasybok skrevet som en skrekkbok. Vi møter på mystiske, gotiske hus, troll og vetter (og finnes det egentlig noe skumlere enn nordiske folkevesen?). Men vi møter også på magi, porter til en annen verden og overnaturlige vesener mer assosiert med fantasysjangeren enn skrekksjangeren. Samtidig er boken skrevet med intensjonen å skremme leseren. Dette kan jeg like svært godt.

Jeg hadde det utrolig gøy under leseopplevelsen! Boka er fast-paced, med mye action, og jeg forstår godt hvorfor denne har slått an blant målgruppen. Den har korte kapitler, stor og lettlest tekst, og det er mye som skjer under leseopplevelsen som er på rundt 150 sider. Til tider kan det kanskje være litt mye som skjer, deler av handlingen kunne vært strukket ut over lenger tid. Samtidig ble jeg aldri sliten av å lese boka. I visse bøker skjer det så mye, hele tida, uten pauser at man nesten sitter og holder pusten. Selv om pausene vi fikk var korte, var det nok til å gi litt pusterom i fortellingen, før helvetet brøt løs igjen. Dette tror jeg kan fungere utrolig godt for de som ikke liker å lese, sliter med å lese eller bare, som jeg har gjort hele livet, leser sakte. 

Han fikk først øye på et vilt, bustete hår av små greiner og mose, deretter to skumle, glødende øyne, en kjempestor nese og et langt skjegg.
Kroppen var enorm, minst dobbelt så stor som en voksen mann, og kledd i noe som lignet dyreskinn.
2

Bilde er hentet fra Ida Skjelbakkens Instagramkonto: https://www.instagram.com/p/CiDsjkEKiFd/

Og HALLO ILLUSTRASJONENE??? Denne boka er bare så fin, jeg brukte like mye tid på å se på illustrasjonene som jeg brukte på å faktisk lese teksten (og jeg leser ekstremt sakte, så det sier litt)! Det er flere av illustrasjonene jeg gjerne skulle ha hengt opp hjemme hos meg! Illustrasjonene av Kråkeslottet er basically mitt drømmehjem. Første gang vi ser trollet, minner meg om en illustrasjon fra en bok som skremte meg veldig mye under oppveksten (Vetle og Vilde i Vetteskogen av Ingunn Mosberg, for de som skulle være interessert), og det er et veldig godt tegn! Illustrasjonene fanger historien perfekt, og fanger den mørke, gotiske og dystre stemningen i boka. Jeg synes disse illustrasjonene er en god kontrast til alle de knæsje, fargerike illustrasjonene som har blitt så populære blant barnebøker i dag.

Er det noe jeg kan ta boka på, er det språket. Boka er skrevet fint, og holder spenningen oppe, den er morsom, og samtidig trist, men til tider kan språket bli litt stivt. Jeg skulle også gjerne fått enda mer backstory på karakterene. Vi fikk litt på Adam, men dette syntes jeg ble litt for fort gjort, før historien gikk tilbake til noe helt annet, så jeg håper virkelig på mer karakterutvikling senere i serien.

Jeg må si at jeg likte best første del av boken, den delen som var mest «skrekkaktig», bedre enn andre del, som blir mer fantasy heavy. Jeg har derimot hørt at det kommer enda mer skrekkelementer lenger ut i serien, så jeg gleder meg STORT til å lese mer! Dette er en svært lovende start, på det som virker som en interessant og unik fantasyserie. Boka får av meg (trommevirvel…) TERNINGKAST 5!


  1. Arne Lindmo, Kråkeslottets hemmelighet, (Figenschou forlag, 2023), 119. ↩︎
  2. Arne Lindmo, Kråkeslottets hemmelighet, 42. ↩︎

Svar

  1. Arne Kristian Lindmo avatar

    Hei! God gammeldags nettside med kommentarfelt. Det bringer tilbake minner fra den gangen jeg hadde min egen hjemmeside som ungdom. Skjønt da var det vel mer enn slags gjestebok-funksjon og ikke akkurat kommentarer på samme måte.

    Jeg skrev en kommentar på en Instagram-reel, men nå fikk jeg heller lyst til å legge den her, så blir den liggende litt lengre 🙂 Det jeg skrev var at det var en veldig fin anmeldelse og fair kritikk 😊👏

    Og ja, jeg dykker mye dypere ned i karakterene etter hvert. I andre bok gir jeg f.eks. hver av de tre et eget kapittel hvor vi ser hvordan de har det hjemme (veldig forskjellig) og hvilke relasjoner de har med foreldre og søsken. Følelsene mellom Tara og Tobias vokser utover i serien, Adams følelser rundt tapet av faren utvikler seg og vi lærer hvorfor han forsvant, Adam vikler seg etter hvert inn i et komplisert trekantdrama med ei vampyrjente og ei jente i klassen. Den nerdete siden til Tobias blir også mer og mer tydelig. Han bruker kveldene framover til bl.a. å studere norrønt 🙂 Tobias’ anstrengte forhold til en overbeskyttende mor blir et løpende tema. Mens Adams mor viser en helt annen side, som borderline alkoholisme og manglende tilstedeværelse. Karakterene er det jeg har lagt ned mest jobb i og er mest stolt av, spesielt kjemien dem tre (fire) imellom og serien sett som helhet 🙂

    Men siden jeg er veldig opptatt av å være lettlest i form av høyt tempo og den første boka i serien er veldig kort, så er det begrenset hva jeg fikk vist fram der. Jeg bestemte at lengden skulle være sånn at den kunne leses i en sitting og ha samme lengde som en spenningsfilm. Det tar nemlig akkurat to timer å lese den høyt, ikke tilfeldig 🙂 Fra og med bok 3 i serien så blir bøkene lengre. Da er det vel mer snakk om tre timer høytlesing, men det er vel fortsatt så vidt innenfor filmlengde … så vidt.

    Språket i den første boka er sikkert litt stivt med tanke på at den var den første boka jeg skrev. Ting som påvirker inntrykket er nok også at jeg prøver å være så tydelig som mulig, altså ideen om å se historien gjennom et klart glass og ikke rosefarget glass (blomstrete språk), og at boka skal være så lettlest som mulig. I tillegg så bruker Tobias mange stive formuleringer med vitende og vilje fordi han er en bokorm som har lest veldig mye gamle bøker og som har vokst opp med relativt liten sosial omgang. Han kan derfor bruke formuleringer som er stive fordi han er påvirket av alt han har lest. Det er ment å være en del av hans «karakter», men det kommer kanskje ikke så godt fram i den første boka (den pompøse talen om hva som bor i fremmedes hjerter var et sånt tilfelle!). Og jeg toner språket hans litt ned utover i serien i takt med at han blir langt mer sosial sammen med de nye vennene sine.

    Siden dette er en skrekkblogg må jeg nevne at Trollheim er en sjangerhybrid mellom fantasy, thriller og skrekk. Jeg bruker fantasyelementer, hovedsaklig skapninger og steder fra gamle myter, thriller-plotting (cliffhangere på slutten av hvert kapittel), men også veldig mye skrekk. I Trollheim dukker det opp både vampyrer, varulver, drauger og edderkoppmonstre. Og karakterer kan både dø og bli permanent skadet … De tre bøkene med høyest skrekkfaktor i serien er (i rekkefølge): Trollheim 6: Forbannelsen i Trollskog, Trollheim 5: Edderkoppenes dronning og Trollheim 2: Hevneren fra Helheim.

    Liker

    1. Skrekkbibliotekaren avatar

      Veldig gøy med kommentarfelt ja!

      Som jeg skrev på Instagram er jeg veldig gira på å lese mer av serien, og første boka ga absolutt mersmak 🙂 For meg er det ganske nødvendig å bli godt kjent med karakterene for at jeg skal kunne bry meg om det de blir utsatt for, så det blir spennende å få bedre kjent med dem! Forstår jo fra første boka at Adam har et komplisert hjemmeliv, og det blir interessant å dykke dypere ned i!

      Liker

  2. Arne Kristian Lindmo avatar

    Jeg leste nettopp ferdig Draug av Christoffer Lamøy. Det er nok den barneboka med størst skrekkfaktor som jeg har lest så langt. Det gikk kaldt nedover ryggen ved flere anledninger! Jeg ble noen ganger frustrert av reaksjonene, replikkene og oppførselen til karakterene, f.eks. når en karakter bestemmer seg for å gå og ake ned et bekmørkt stup i stedet for å delta på en veldig viktig familiesamling (hæ?) Men de veldig godt skisserte skrekkscenene og interessante tvistene mer enn veier opp for det. Og det er jo en del av skrekksjangeren at karakterne ikke alltid er de skarpeste knivene i skuffa! Alt i alt en veldig god skrekkbok som jeg trygt kan anbefale til de som liker sjangeren og et tips til bloggen din 🙂

    Liker

    1. Skrekkbibliotekaren avatar

      Så ikke denne før nå! Men som du kanskje har sett har jeg anmeldt den nå, og er veldig enig haha! Akkurat det med skrekkfaktoren tok jeg jo opp, en VELDIG skummel bok! Langt mer skummel enn en haug av voksenbøkene jeg har lest…

      Liker

Legg igjen et svar til Skrekkbibliotekaren Avbryt svar