Skrekkboken som ikke er en skrekkbok…

Anmeldelse: Spindelvev av Margit Sandemo

Margit Sandemo er en nasjonalskatt, det er det ingen tvil om. Selv har jeg aldri hatt noe behov for å lese noe fra henne tidligere, før jeg i fjor fant ut at hun hadde skrevet en skrekkbok! Så, når jeg 5 timer inn i en 10-timers roadtrip ble ferdig med boka jeg holdte på med, og hadde behov for noe enkelt og lett å høre på mens jeg kjørte, bestemte jeg meg for å gi denne en sjanse. Boka var kort og grei å komme seg gjennom, men til min store skuffelse er dette ikke en skrekkbok…

I boka følger vi en gruppe ungdommer i en idyllisk vestlandsdal hvor det skjer merkelige ting. Det sies at det spøker i det store, vakre huset på andre siden av dalen, og at det er derfor ingen lenger bor der… Og ikke nok med det, ryktene sier at det skjuler seg en skatt der! Da er det ikke rart at ungdommene begynner å utforske plassen, men med det graver de også opp hemmeligheter det aldri var meningen at de skulle få vite…

Denne leses mer som et ungdomsdrama enn en skrekkbok, og selv om det er snakk om spøkelseshus og stalkere, blir det satt veldig lite fokus på dette. Det blir satt mye mer fokus på familie- og bygdedrama, med mye romantikk og lite spøkelser. Her lover rett og slett markedsføringa noe helt annet enn det boka leverer.

Derimot er det tydelig at Sandemo hadde en god fortellerevne, boka holdt meg stort sett engasjert under hele lesingen, og selv om løsningen virka litt vel over toppen, og at jeg satt igjen med mye spørsmål som ikke ble oppklart, var dette en underholdende lesnad og godt selskap på min road trip! God tekst, litt rotete handling.

Det er jo ingen tvil om at Sandemo var interessert i det paranormale, og derfor hadde jeg store forventninger til denne. Dessverre viste boka seg å være noe helt annet enn det jeg var ute etter. Ikke nødvendigvis en kjempedårlig bok, men litt mye flaws og alt for lite skrekk!


Legg igjen en kommentar