Skrekkbibliotekaren

I fjor leste jeg min første roman fra en av Sveriges største skrekkforfattere, Färjan av Mats Strandberg, og det var en av, om ikke den, beste leseopplevelsen jeg hadde på hele året! Det var klart at dette ikke ble siste bok jeg leste fra Strandberg, og nå har jeg endelig også fått lest neste skrekkroman i Strandbergland, nemlig Hemmet fra 2017. Og selv om denne ikke levde helt opp til Färjan, var det fremdeles en utrolig god lesnad, som får meg til å lure på hvorfor ikke flere av Strandbergs voksenskrekkromaner har blitt oversatt til norsk…

Nina jobber på sykehjemmet for personer med demens, Tallskugan, hvor det en dag dukker opp to kjente fjes. Det er barndomsvennen Joel og hans mor Monika, som har blitt rammet av demens, og som har fått plass på akkurat den avdelingen Nina jobber på. På grunn av Nina og Joels problematiske fortid, gjør hun alt hun kan for å slippe å møte på han, men når Monika begynner å vise merkelig og voldsom atferd, går det ikke å ignorere Joel og fortiden lenger… Ikke hvis de vil hjelpe Monika. For er dette bare ordinær demensoppførsel, eller er det noe annet, noen andre, som har tatt over kroppen til Monika?

“Han är på väg nu.”
Rösten är alldeles intill Nina. Hon vänder sig om, möter Bodils blick.
“Vem?” säger Ninan.
“Han som ska bo här, förstås.”¹

Dette er en trist og dyster roman om noe av det mest skremmende som kan skje med menneskesinnet, nemlig demens. Og mens hverdagen på Tallskuggan er mørk og dyster, får ikke akkurat karakterene pause ellers i livet, med dårlige familieforhold, narkotikaavhengighet og ekteskapsproblemer. Strandberg er bare så utrolig god på å skrive karakterer, de er kompliserte og velskrevne, har en god bakgrunnshistorie, og det er rett og slett vanskelig å ikke ville dem godt, til tross for deres problemer.

I tillegg holder Strandberg på det gode språket fra Färjan, han skriver med god flyt, og skriver skremmende gode skrekkscener. Mens Färjan var grotesk, blodig og full av gørrete scener, er Hemmet mer rolig i skrekken sin, med lite blod og lite gørr. Det betyr derimot ikke at boken ikke er grotesk, for det er den. Men på en helt annen måte… For i Hemmet blir blod og gørr byttet ut med groteskheten som er sykdom og eldreomsorg. Det blir ikke lagt skjul på at de eldre beboerne på Tallskuggan ofte har det vanskelig og vondt og det blir ikke lagt skjul på hvor brutal arbeidshverdagen på en plass som dette kan være. Det er vanskelig å si hva som er mest skremmende med denne boka, skremmende ånder med onde intensjoner, eller den fryktelige realiteten som er demens, både for de som selv opplever det, men også de rundt.

“Ja, drottningen var väldigt glad att så många hade samlats.”
Nina ser otålig nedåt korridoren.
“Fast hon försvann sen när hon såg att det spökar här”, säger Anna. “Jag försökte säga att det inte är konstigt att vi har spöken, så många som dör här. Men den nye som flyttat in är annorlunda. Han hör inte hit.”²

Jeg hørte denne på lydbok som er, som resten av Strandbergs skrekkromaner, lest opp av skuespiller og forfatter Johan Ehn, som gjør en fantastisk jobb. Selv om jeg gledet meg veldig til å starte på en ny Strandberg-roman på grunn av Strandbergs fantastiske forfatterevne, gledet jeg meg minst like mye til å høre enda en skrekkroman opplest av Ehn. Dersom du skal lese denne boka, vil jeg sterkt anbefale å høre den på lydbok.

Samtidig som at dette var en god skrekkroman, måler den seg ikke helt med Färjan. Men jeg er absolutt klar for å lese mer av Strandberg!

• Forfatter: Mats Strandberg

• Oppleser: Johan Ehn

• Tittel: Hemmet

• Utgitt: 2017

• Forlag: Norstedts

• Lengde: 10T 14M

• Aldersgruppe: Voksen

• Emne: Svensk skrekk, overnaturlig skrekk, demens, sykdom, sykehjem