Skrekkbibliotekaren

Denne boken har jeg fått tilsendt som leseeksemplar fra forlag/forfatter. Dette påvirker på ingen måte min anmeldelse av boka.

En av årets mest spennende, om ikke den mest spennende, skrekkutgivelser i det norske bokmarkedet hittil i år er definitivt Kjøtt snakker ikke av Bazterrica, en bok jeg lenge har hatt lyst til å lese, og aldri hadde trodd jeg ville få muligheten til å lese på norsk. Heldigvis har Forlaget Press gitt ut denne fantastiske, grusomme og forferdelige dystopien, med et utrolig nydelig design, slik at også norske lesere kan forferdes av bokas innehold! Eller er boka virkelig så grusom og grotesk som alle skal ha det til? Jeg leste denne med min digitale bokklubb med fokus på skrekklitteratur, Skrekkbokklubben, om du ønsker å bli med på kommende bokmøter, eller vil ha en plass der du kan diskutere om skrekklitteratur med andre skrekkinteresserte, kan du bli med i Discord-serveren her!

Boka tar plass i en fremtid uten kjøtt fra dyr, ettersom at alle verdens dyr har blitt smittet med et uhelbredelig virus, som gjør dyrene både farlige og uspiselige. Regjeringen åpner derfor opp for kannibalisme, og menneskegårder blir etablert. Marcos er en av de som jobber på et slakteri, og store deler av dagen består av å se oppavla mennesker (eller «enheter», som de kalles, ettersom at det er ulovlig å omtale disse som mennesker) slaktes. Han trives ikke i jobben, men gjør det som skal til for å betale alle regningene. Men når han en dag får et levende eksemplar i gave, blir han satt på prøve… klarer han virkelig å behandle dette mennesket som et dyr?

Pressen rapporterte en sak om to arbeidsledige bolivianere som ble angrepet, partert og lagt på grillen av et nabofellesskap. Da han leste nyheten, gikk det kaldt nedover ryggen på han. Det var den første offentlige skandalen, og den som sådde tanken i samfunnet om at når alt kom til alt, så var kanskje kjøtt kjøtt, samme hvor det kom fra.¹

Boken illustrerer det groteske i oss som samfunn, hvor langt er man villig til å gå når det grusomme blir en normalitet? Dersom alle rundt deg spiser menneskekjøtt, vil du selv også da spise menneskekjøtt? Boken vekker en rekke dilemmaer hos leseren, noe som gjør boken litt ekstra interessant. Jeg hadde med meg denne for å lese i pausene på jobb, og mens jeg følte meg litt som «den rare kollegaen» som satt og leste om menneskeslakting på jobb, fungerte også boken som en utrolig god samtalestarter. Jeg har hatt flere interessante samtaler om kjøttproduksjon og menneskesinnet kun basert på omslaget selv!

Denne boken blir omtalt som ekkel og grotesk, både av lesere på sosiale medier, og anmeldere i tradisjonelle medier, så jeg var utrolig spent på å selv lese og se om jeg også ville være en av de som brakk seg av å lese visse scener i boka. Og, selv om selve konseptet med mennenskegårder er helt grusomt, må jeg si at jeg ikke følte at jeg leste noe særlig grotesk (innholdsmessig, that is). Boka er faktisk ganske tam, spør du meg. Det trenger absolutt ikke å være negativt, jeg har ikke noe behov for å lese ekle, groteske saker, men når man har sett boken omtalt som «splatterpunk» så får man jo visse forventninger også. Derimot liker jeg godt at groteskheten ligger mer i selve temaet og stemningen enn i beskrivelsene og innholdet.

Ingen kan kalle dem mennesker, for det ville være å gi dem en identitet, de kalles produkt, kjøtt eller mat. Bare ikke av ham, som helst ikke vil kalle dem noe som helst.²

Bazterrica skriver med et utrolig godt og passende språk til denne fortellingen, det er stivt, monotont og veldig beskrivende. Til tider blir det nesten litt oppramsing når Bazterrica beskriver det som skjer inne på slakteriet. Dette er noe som, i visse bøker, kan irritere meg veldig, men i akkurat denne boka passet det perfekt, og jeg ville ikke hatt det skrevet på en annen måte. Hovedkarakteren fjerner seg fra virkeligheten som er jobben hans, og det illustrerer godt hvordan vi mennesker kan bli desensibilisert for de mest grusomme ting, selv slakting av mennesker.

Jeg elsket denne gode, grusomme og tankevekkende skrekkromanen, og håper virkelig Forlaget Press velger å oversette Bazterricas andre, og nyeste skrekkroman, The Unworthy, også, for dette trenger jeg mer av! Kjøtt snakker ikke får av meg TERNINGKAST 6!

• Forfatter: Agustina Bazterrica

• Oversetter: Kristina Solum

• Tittel: Kjøtt snakker ikke

• Originaltittel: Cadáver exquisito

• Utgitt: 2025

• Forlag: Forlaget Press

• Lengde: 220 sider

• Aldersgruppe: Voksne

• Emne: Dystopi, kannibalisme, terningkast 6, Skrekkbokklubben