En skrekkelig reise til Transilvania, vampyrenes land!

Anmeldelse: Smittan av Magnus Swan

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke liker vampyrhistorier. Mest fordi vampyrene jeg vokste opp med var den typiske Twillight-vampyren (som jeg ble tvunget til å se av søstera mi…). Jeg har derimot senere innsett at jeg egentlig ELSKER vampyrhistorier, så lenge det lener seg mer mot Bram Stoker-vampyren, og så langt vekk fra sexy, Twillight-vampyren som mulig. Og den siste tiden har jeg vært i et skikkelig vampyr-reading mood, og da passet det perfekt at neste bok på leselista mi var Smittan av Magnus Swan, en murstein av en bok, med mye fokus på selve smitten av vampyrmyten.

I boka følger vi Dan som alltid har kjent en sterk tilknytning til det okkulte, og spesielt vampyrer! Han bestemmer seg derfor for å reise til Transilvania, vampyrenes land, for å oppleve denne myteomspunne plassen. Og selv om samboeren fraråder han å dra, og at han selv begynner å kjenne på ulystfølelser for reisen, starter han reiser fra Sverige til Transilvania for å bli bedre kjent med vampyrmyten. Men det tar ikke lang tid før Dan blir bedre kjent med vampyrmyten enn planlagt…

Någon har sagt att i kampen mellan gott och ont vinner alltid det goda. Det återstår dock att se i denna berättelsen.1

Dette er på mange måter en klassisk vampyrfortelling, så mye så at handlingen til og med tar plass i Transilvania, som jeg elsker! I tillegg er det veldig tydelig at Swan er godt opplest i sjangeren, og ikke minst spesifikt om vampyrmyten, jeg lærte overraskende mye, samtidig som at Swan holdt på både spenning og interesse. I tillegg blir det brukt ganske mye tid, og satt mye fokus på selve smitten og forvandlingen fra menneske til vampyr, noe man ikke alltid ser i de mer klassiske vampyrfortellingene, og det likte jeg veldig godt.

Selve handlingen var utrolig godt utført, Swan skriver godt, og karakterene var interessante å følge. Boken er ganske lang, og det er veldig mye som skjer. Boken starter utrolig sterkt med en prolog som forklarer mye av det grunnleggende rundt vampyrmyten. Etter dette blir handlingen ganske actionfylt relativt raskt. Swan gjør en god jobb med å flette alle delene av handlingen til en fullstendig handling med en tilfredsstillende avslutning.

Någonting vilade över byn, inte bara den dagen utan sedan lång tid tillbaka. Likt ångan i en kokande kittel steg morgondiset mot himlen. Fanns ondskan verkligen kvar, eller hade den tillsammans med bybornas tidigare gärningar lämnat platsen för att aldrig återvända?2

Karakterene var enkle å bli kjent med, og til tross for at vi ble introdusert for så mange karakterer som vi gjør, ble det aldri forvirrende eller vanskelig å holde følge på. De hadde alle tydelige roller, og var interessante å lese om. Teksten flyter fint og Swan skriver generelt godt, lettlest og fengende. Derimot ble handlingen litt dratt ut mot slutten, som førte til at jeg de siste sidene mistet litt interessen.

Alt i alt en utrolig god vampyrskrekkroman! Derimot ble den litt dratt ut mot slutten… Jeg er utrolig spent på fremtidige skrekkutgivelser fra Swan, for dette var gode saker. Smittan får av meg EN STERK TERNINGKAST 5!


  1. Magnus Swan, Smittan, (Lave Förlag, 2024), 13. ↩︎
  2. Magnus Swan, Smittan, 54-55. ↩︎

Legg igjen en kommentar