Sjarmerende lettlestbøker, om skrekkelige skapninger!

Anmeldelse: Spøkelsesbåt-jegerne og Varulv-jegerne av Annika Widholm

Jeg har endelig hatt anledning til å lese de to utrolig søte og sjarmerende lettlestbøkene Spøkelsesbåt-jegerne og Varulv-jegerne av Annika Widholm. Dette er en serie jeg lenge har hatt lyst til å lese, og når forlaget tok kontakt og hørte om jeg ville ha leseeksemplar på de to seneste tittelene i serien, hadde jeg plutselig ikke noen grunn til å utsette lesinga lenger. Og godt er det! Dette er en god, spennende og morsom serie for de som trener på å lese selv!

I bøkene møter vi Amina og Hanna som jakter på skrekkelige og skumle skapninger. I Spøkelsesbåt-jegerne får jentene høre om en ferge som sporløst forsvant ute på sjøen. Amina og Hanna tar seg en tur ut for å lete etter spøkelsesbåten, men ting går ikke helt etter planen… I Varulv-jegerne finner jentene kloremerker på trærne og får høre at en varulv herjer i skogen om natten. Klarer Amina og Hanna å finne ut av mysteriet rundt varulven? Og er det faktisk en varulv, eller er det en mer naturlig forklaring?

Tante peker på et gammelt fotografi som henger på veggen.
– Der er båten som aldri nådde inn til havn.
– Spøkelsesbåten, sier Hanna og snur seg mot Amina med glitrende øyne. Du vet hva det betyr?
– Ut på jakt, sier Amina.
1

Som bibliotekar og skrekkelsker formidler jeg ofte gode, skremmende skrekkbøker til barn som er ute etter en skummel bok. Men samtidig er jeg minst like opptatt av at det skal finnes skrekkelige bøker for de som ikke ønsker å bli skremt! Bøkene i Jegerne-serien passer utrolig godt inn i denne kategorien. Alle må da få lov til å lese en bok om skumle og farlige skapninger, uansett hvor tolerante de er for skrekk!

Karakterene er tydelige og godt skrevet. Selv om det ikke blir konkret forklart i noen av bøkene, er det tydelig hva slags forhold Amina og Hanna har til det skrekkelige. Hanna elsker alt som er skummelt og overnaturlig, og vil fortest mulig ut for å utforske skumle skapninger og hendelser, mens Amina aller helst ikke vil ha noe med det skumle og overnaturlige å gjøre, og vil helst bare sitte inne å lese. Ironisk nok (spoiler alert) er det Amina som ender opp med å bli vitne til det skremmelige. Med tanke på hvor korte fortellingene er, og hvor lite tekst som blir brukt på karakterene, blir vi overraskende godt kjent med karakterene. De er rett og slett utrolig godt skrevet.

– Monster! utbryter Hanna. – Det er et monster i skogen. Jeg har sett kloremerker på trærne. Vi må ut og lete.2

Annika Widholm skriver generelt veldig godt, og selv om tekstene er lettleste, er de morsomme, engasjerende og spennende. Widholm skriver med mye humor, og det var flere ganger jeg satt for meg selv og lo da jeg leste. Begge bøkene er fylt med illustrasjoner fra Jonna Björnstjerna. Illustrasjonene er også søte og sjarmerende, passer utrolig godt til tekstene Widholm skriver, og gjør at bøkene blir ekstra fine.

Alt i alt to utrolig søte og sjarmerende lettlestbøker i en serie jeg definitivt vil formidle videre til litt skrekknysgjerrige nybegynnere. Jeg kommer definitivt til å lese mer i denne serien selv også, for jeg trenger mer av denne gode stemningen! Både Spøkelsesbåt-jegerne og Varulv-jegerne får av meg TERNINGKAST 5!


  1. Annika Widholm, Spøkelsesbåt-jegerne, (Omnipax, 2024), 10. ↩︎
  2. Annika Widholm, Varulv-jegerne, (Omnipax, 2024), 4. ↩︎

Legg igjen en kommentar