Skrekkbibliotekaren

Denne boken har jeg fått tilsendt som leseeksemplar fra forlag/forfatter. Dette påvirker på ingen måte min anmeldelse av boka.

En dag i høst, mens jeg scrollet meg gjennom nye utgivelser på Biblioteksentralen, dukket det opp en interessant tittel, Det blodige rommet og andre fortellinger av Angela Carter. Når jeg er på utskikk etter skrekkbøker for voksne på norsk, må jeg ofte gå mer etter stikkord i tittel eller beskrivelsen på boka, eller omslaget til boka, ettersom at svært lite blir kategorisert som “grøsser”. Og “blod” er definitivt et slikt stikkord. Jeg søkte boken opp på Goodreads, hvor “horror” var en av de første emneordene, etter “fantasy”. Jackpot! Nå har jeg endelig også fått lest samlingen selv, og har litt delte følelser.

Min far tapte meg i kortspill til Udyret …¹

Det blodige rommet er en eventyrsamling med 10 feministiske, gotiske, og til tider blodige og groteske, gjenfortellinger av klassiske eventyr, som for eksempel Snøhvit, Rødhette og ulven, Ridder Blåskjegg og Skjønnheten og udyret.

Boken er utgitt av det nyoppstartede forlaget Meteor Forlag, et forlag som strever etter å gi ut: “oversatt fantastisk skjønnlitteratur av høy litterær kvalitet, hovedsakelig skrevet av kvinner”. Fy faen så gøy. Er det noe vi trenger mer av i norsk bokbransje er det fantastisk skjønnlitteratur, og jeg har et stort håp om at det kommer mer skrekkelig litteratur fra Meteor i fremtiden. Heia Meteor!

Iført en gammeldags brudekjole sitter den vakre vampyrdronningen helt alene i sitt mørke, høye hus under øynene på sine gale og grusomme forfedre som hver og en, gjennom henne, fører en pinefull posthum tilværelse; hun legger opp tarotkortene og konstruerer kontinuerlig en konstellasjon av muligheter, som om den tilfeldiIført en gammeldags brudekjole sitter den vakre vampyrdronningen helt alene i sitt mørke, høye hus under øynene på sine gale og grusomme forfedre som hver og en, gjennom henne, fører en pinefull posthum tilværelse.²

Når jeg startet å lese var jeg spent på om dette faktisk ville være en samling med skrekkhistorier eller ikke. Og etter å ha lest samlingens første eventyr, Det blodige rommet, forstod jeg godt hvorfor denne er markert som skrekk fra flere lesere på Goodreads. Dette er (som tittelen tilsier) en blodig og skrekkelig fortelling, med flere skremmende elementer. Etter dette tones derimot skrekken ned, og eventyrene blir mindre skremmende og skrekkelige.

I hvert fall frem til eventyret Herskerinnen i kjærlighetens hus (som for så vidt også var favoritten min i samlingen), et eventyr om en vampyrdronning, som lengter etter å være et menneske. Etter dette var det et full on horror show, med tre morbide og blodige eventyr om varulver (i forskjellige former) etter hverandre. En fantastisk avslutning på denne gode eventyrsamlingen.

Språket i samlingen er helt fantastisk, og oversetter Merete Alfsen har gjort en utrolig god jobb med å oversette eventyrene på en organisk og stilren måte. I etterordet til boka, skrevet av Weronika Murek og oversatt av Agnes Banach, blir det skrevet at Carter ble ansett som “vintage” og gammeldags, selv på sin egen tid, noe jeg syns er klart tydelig med språket Carter bruker. Det er på ingen måter negativt, språket er fint og blomstrete, og passer godt til den klassiske, gotiske stemningen Carter skaper med tekstene sine.

For folk som bor her inne i skogen, er djevelen like virkelig som du og jeg. Ja, enda virkeligere; oss har de ikke sett, de vet ikke engang at vi finnes, men djevelen ser de ofte et glimt av på kirkegårdene, de dødes dystre og rørende samfunn der gravene er merket med portretter av de avdøde i naivistisk stil, og det blir ikke satt blomster foran dem, blomster vokser ikke der, så de legger ut små offergaver, brødleiver, iblant en kake som bjørnene lusker ut fra skogen og snapper til seg. Ved midnatt, særlig valpurgisnatt, holder djevelen fest på kirkegårdene og byr inn heksene; de graver opp ferske lik og spiser dem. Det er noe alle vet.³

Samtidig var det en del av eventyrene i samlingen som falt flat for meg, og avslutningene på flere av eventyrene var, ja… lacklustre. Nå har jeg ikke lest nok av de klassiske eventyrene til å si om dette er utenfor “normen” til eventyrlitteraturen, det stemmer kanskje at avslutningene til de klassiske eventyrene også er enkle, raske og uoppklarende. “Så levde de lykkelige i alle sine dager”, ikke sant? Selv om det passer godt inn i den klassiske eventyrstilen, liker jeg litt mer tyngde i avslutningene på tekstene jeg leser.

Dette var en god samling, med enkelte noveller som var helt fantastiske. Derimot var det også en del som ikke traff helt for meg. Det blodige rommet og andre fortellinger får av meg (trommevirvel…) TERNINGKAST 4!

• Forfatter: Angela Carter

• Oversetter: Merete Alfsen

• Tittel: Det blodige rommet og andre fortellinger

• Utgitt: 2024

• Forlag: Meteor Forlag

• Lengde: 196 sider

• Aldersgruppe: Voksne

• Emne: Eventyr, gjenfortelling, gotisk, feministisk, klassiker, noveller