Skrekkelig jul på Kebnekaise

Anmeldelse: Huset på Kebnekaise av Cecilia Blomqvist Larsson

Jeg klarer ikke helt å huske hvordan jeg fant frem til denne sære, lille skrekkromanen, men på en eller måte havnet denne i min skrekksamling noen år tilbake, og både omslaget og tittelen lokket meg veldig. Jeg har tidligere nevnt min begeistring for isolert vinterskrekk, så denne så rett og slett perfekt ut for meg! Men når jeg forrige vinter hadde planer om å plukke opp denne, innså jeg også at handlingen tar plass under juleferien, og har derfor spart denne til en del av julelesingen i år! Så, nå har jeg lest den, og har miksede følelser…

I boka møter vi Michael som skal feire jul i sin klient Ronald Jason Conwells storslåtte luksusvilla på Kebnekaise, sammen med sin unge, lungesyke datter Alex. Men det han først tror skal bli en luksuriøs juleferie tar snart en mørk og dyster vending, når mystiske saker starter å skje i det isolerte huset… Ronald forsvinner på mystisk vis, og Michael og Alex blir, sammen med Ronalds niese Josse, isolert på det store, skumle fjellet. For å gjøre vondt verre, begynner Alex sin tilstand å bli drastisk verre… Og er det virkelig overnaturlige fenomener de opplever, eller begynner alle tre sakte men sikkert å miste forstanden?

Efter att Alex hade somnat låg Michael en stund och funderade. Det var en så konstig känsla att ligga i all denna lyx långt ut i vildmarken. Han tyckte att det var en mycket underlig idé att gå igenom så mycket besvär bara för att bygga ett lyxhus i fjällen. Han trodde att Conwell hade gjort det bara för att bevisa att det gick. Att pengar kan köpa allt. Men nog var det en märklig idé.1

Denne har virkelig alt jeg elsker, isolert skrekk, snø og kulde, og ikke minst er boken satt til juletider! Fortsatt var det ett eller annet som manglet… Karakterene er litt simple, forholdet til Michael og Josse går unaturlig fort frem, og Alex er rett og slett ikke en realistisk 7-åring. Handlingen i seg selv er heller ikke særlig realistisk, og det var et par ting jeg irriterte meg over. Derimot plaget det meg ikke på samme måte som karakterene, ettersom at handlingen i seg selv var såpass underholdende (og det kommer man langt med altså). Språket i boka var også helt okey, og opplesingen av lydboka var godt utført. 

Jeg liker også godt hvordan det tar lang tid for karakterene å innse akkurat hvor utsatte de er. Ja, de er isolert i et hus oppi fjellet, med en kraftig snøstorm som herjer utenfor, men redningen kommer snart, gjør den ikke? Og hvis ikke, har de både mat og medisiner som kan holde dem i live i lang tid fremover. For det er jo ikke sånn at alt de har av mat og medisiner bare kan forsvinne… eller? Larsson beskriver godt hverdagen til karakterene i boka, og overgangen fra å være rolig og sanset, til å forstå at man kanskje er mer utsatt enn det man først har tenkt seg. 

“Vad är det med oss egentligen?” frågade hon sig själv tyst. “Håller vi på att få ett gemensamt nervsammanbrott alla tre? Har vi hamnat i Huset som gud glömde eller Overlook Hotel eller vad fan?”2

Alt i alt er dette en bra skrekkroman, med litt flaws, spesielt når det kommer til karakterene. Handlingen er heller ikke veldig realistisk, men det syns jeg ikke den trenger å være heller! Handlingen er helt bonkers, og det er mest bare gøy! Huset på Kebnekaise får av meg (trommevirvel…) TERNINGKAST 4!


  1. Cecilia Blomqvist Larsson, Huset på Kebnekaise, (Vulkan, 2021), 59. ↩︎
  2. Cecilia Blomqvist Larsson, Huset på Kebnekaise, 86. ↩︎

Legg igjen en kommentar