Anmeldelse: Gutten som hatet desember av Yngve Frøyen
Ungdomsbøker

Julen er min favorittid på året, spesielt når det kommer til lesing. Skrekksjangeren har så utrolig mye godt å by på rundt juletider, både når det kommer til filmer og bøker. Så jeg gleder meg, og forbereder meg til julelesinga hele året, og i år var det ingen tvil om hvor jeg skulle begynne! Gutten som hatet desember av Yngve Frøyen ble utgitt i 2009, og har kanskje blitt litt glemt med årene? Jeg fant denne da jeg browsa bibliotekkatalogen på biblioteket jeg startet å jobbe på i sommer, på jakt etter skrekkbøker å sette ut til Halloween. Vi hadde kun ett eksemplar i kommunen, som lå på en bitteliten skole, hvor det ikke hadde blitt kassert på sikkert 20 år. Tittelen vekket interesse hos meg, og etter et raskt Google-søk, hvor jeg fikk se omslaget og lest handlingsreferatet til boken, visste jeg at denne måtte jeg få inn i samlinga mi, og ble det klare valget til hvilken bok jeg skulle starte julen 2024 med.
I boka møter vi Benjamin som hater desember, og med god grunn! Det var nemlig i desember begge foreldrene hans døde tre år tilbake, og desember er som vanlig fylt med mareritt, dårlig søvn og sykdom. Men i år begynner han også å se ting, han ser mennesker som på kirkegården som egentlig ikke er der og opplever saker som ikke kan forklares… og alt dette må jo være syner og innbilning, for opplevelsene hans kan da ikke virkelig ha skjedd på ekte… eller?
“Når du sover, drømmer du?”
“Av og til.”
“Om foreldrene dine? Om ulykken?”
“Noen ganger.”
“Bare noen ganger, Benjamin?”
Benjamin nølte.
“En del… i desember.”
“Desember er en fordømt tung måned,” samtykket Wig. “Umulig å overse med alle sangene og luktene og julepynten, og alle andre omkring en – absolutt alle – ser ut til å være i godt humør.”1
Denne boken skal jeg være helt ærlig å si at forvirret meg litt… For samtidig som at jeg brukte lang tid på å komme meg inn i handlingen, syntes språket ofte ble forvirrende og at karakterene var litt stive og vanskelig å bli kjent med, endte jeg opp med å digge den! For boken har jeg skikkelig god NRK-julekalender-vibe som jeg likte veldig godt, og handlingen i seg selv er også fryktelig god (etter at jeg kom meg inn i den, og begynte å forstå hva som tok plass, that is). I tillegg er avslutningen på boka utrolig godt utført! Det var vanskelig å legge fra seg boka de siste 100 sidene, jeg var spent på hva som ville skje, og boken sluttet veldig tilfredsstillende.
Derimot er jeg nødt til å nevne at jeg til tider slet med språket, og ikke minst karakterene. Jeg følte aldri på noe særlig connection med karakterene, Benjamin var vanskelig å forstå seg på, og Shohrehs oppførsel forvirret meg. Hun skal kanskje fremstå som en sterk og selvstendig ung kvinne, med en “gives no fuck”-kind of holdning, men for det meste er hun bare frekk, slem og viser lite forståelse for de rundt seg (eller Benjamin da, ettersom at det for det meste er han hun er sammen med). Det er Shohreh som ønsker å bli venn med Benjamin, og de ender jo også opp med et slags vennskap, men dynamikken dem imellom er ikke alltid helt på plass. Det går veldig fort fra at Benjamin ikke vil ha noe med Shohreh og gjøre, til at de skal redde verden sammen, og jeg følte aldri at vi fikk noen ordentlig grunn til dette.
Butikkene som ikke var nedlagt, var pyntet med glitter og stas, krybber og nisser. Men for hvert vindu som blinket rødt og grønt, sto tre andre som svarte hull i en tannrekke, og et plutselig tungsinn tok ham. Han hadde aldri tenkt over at tomme bygninger kunne være så deprimerende.2
Men boka blir, som sagt, virkelig reddet av handlingen, og ikke minst den overordnede stemningen til boka. For denne hadde jeg elsket å se som en julekalender! Vi møter på en trist hovedkarakter med et anstrengt forhold til julen, alt er mørkt, grått og ja… dritt rett og slett. Men vil Benjamin kjenne på julemagien til slutt? Det får man jo bare lese å finne ut av! Selv om jeg ikke var kjempefan av karakterene, og at språket til tider ikke traff helt, klarte jeg rett og slett ikke å legge fra meg denne boka, handlingen var bare alt for spennende!

Alt i alt var dette en god start på julelesingen for i år, og jeg gleder meg til å lese Frøyens andre ungdomsgrøsser Forfedrene, som jeg også er utrolig spent på nå. Gutten som hatet desember får av meg (trommevirvel…) TERNINGKAST 5!

• Forfatter: Yngve Frøyen
• Tittel: Gutten som hatet desember
• Utgitt: 2009
• Forlag: Gyldendal
• Lengde: 292
• Aldersgruppe: Ungdom
• Emne: Norsk skrekk, jul, utenforskap, overnaturlige vesen
Legg igjen en kommentar