Skrekkbibliotekaren

Denne boken har jeg fått tilsendt som leseeksemplar fra forlag/forfatter. Dette påvirker på ingen måte min anmeldelse av boka.

August må være 2024s største skrekkmåned, for herregud så mye interessant som ble utgitt for skrekkinteresserte den måneden. Tidligere har jeg for eksempel anmeldt Hornguden av Magdalena Hai og Mia Myhr og det råtne vannet av Sara Hjardar. Og blant augustutgivelsene jeg gledet meg til fant vi også Johanne Scheen Jansens Det besatte huset, som jeg nå endelig har fått lest og kost meg med. Johanne Scheen Jansen debuterte i 2021 med boka Håndball eller helvete, og grøsseren Det besatte huset er hennes andre bok. 

I boka møter vi på blyge, upopulære Evy, som aller helst skulle vært selvsikre, populære Evy. For da hadde kanskje Fredda endelig skjønt at det hun han burde være sammen med, og ikke Tuva, som stjal Fredda fra Evy på skoleavslutningen i 7. klasse. For å vise Fredda hvor tøff hun kan være, bestemmer Evy seg for å dra til det besatte huset, et forlatt hus inne i skogen, med en mørk og dyster fortid, for å utføre en challenge hun har blitt utfordret til. Men hvor langt er hun egentlig villig til å gå for å få Freddas oppmerksomhet?

Du starter med at du får en snap fra noen som allerede har gjort det og utfordrer deg. Challengen går ut på å påkalle Ensomme Emily i det besatte huset mens du filmer deg selv på snap. Så må du sende filmen til én på kontaktlista og utfordre dem til å gjøre det samme. Hvis personen du sender til ikke gjennomfører challengen innen et døgn, kommer Ensomme Emily for å drepe deg.¹

Denne boka har to deler til seg. En del kjærlighetshistorie og en del klassisk spøkelseshistorie. Det betyr derimot ikke at boken er en del koselig og en del skummel. For kjærlighetshistorien er i seg selv også ganske creepy. Og det å kalle det en kjærlighetshistorie blir kanskje litt feil. Det er vel heller en besettelseshistorie. Skrekken ligger i at både huset er besatt, og at de rundt Evy blir besatt. Men samtidig er hun selv besatt av Fredda, og er forberedt på å gå til ekstreme lengder for å få oppmerksomheten hans.

Denne føltes mer ut som en paranormal romanse enn en skrekkroman. Det kan selvfølgelig fungere for noen, men for min del ble det for mye fokus på forholdet mellom Evy og Fredda. For de som liker kjærlighetshistorier tror jeg denne kan fungere utrolig godt, men dessverre er ikke jeg en av dem. Men heldigvis for meg handlet ikke boken bare om kjærlighetsdrama. For jeg likte godt legenden rundt det besatte huset, og fortellingene som kom med den!

Selv om det var noen nifse scener, ble de aldri særlig skremmende. Men det betyr derimot ikke at boken ikke er skummel. Skrekken kommer mer krypende jo mer du leser, og istedenfor å bli raskt skremt av en skummel spøkelsesscene fant jeg meg selv i å plutselig tenke: «det her er faen meg ubehagelig as,» et stykke inn i boka.

Mobilene våre lyser vei innover på stien mens skogen pakker oss inn i et svart, stummende mørke. En ekkel følelse kryper oppover ryggen på meg. Hva slags hus er det som ligger inne i skogen, helt bortgjemt? Ingen av oss har vært her før. Det er umulig å se noe som helst mellom de tette trærne. Umulig å vite hva som finnes der inne i det svarte, som minner om bunnen av et mørkt tjern.²

Hovedpersonen Evy slet jeg med å like, men det er kanskje meningen også? Og det at jeg ikke likte hovedpersonen gjorde ikke at jeg ikke likte boka, for jeg så nødvendigheten i det Evy gjorde for at historien skulle fungere. But Jesus, she annoyed me… Da hjalp det ikke akkurat at hun var den eneste man rakk å bli ordentlig kjent med. Jeg skal ikke gå inn for mye på hvorfor, i frykt for å spoile for mye, men karakterene rundt Evy får svært lite oppmerksomhet. Derimot synes jeg karakterene er utrolig troverdige, og ikke minst er måten de reagerer på, og håndterer spøkelseshistorien som går rundt troverdig og noe man kan kjenne seg igjen i, så det liker jeg. For hvem har vel ikke møtt på en dum spøkelses-challenge i oppveksten?

I juli sa jeg i videoen min om kommende bøker jeg gledet meg til at jeg håpte Det besatte huset ikke blir en «typisk spøkelseshusbok». Ønsket mitt gikk heldigvis i oppfyllelse. Spøkelseshuset har faktisk overraskende lite med handlingen å gjøre. Huset spiller selvfølgelig en viktig rolle i boken, men mesteparten av handlingen tar plass utenfor huset, i hverdagen til karakterene. Så dette skal Jansen ha creds for, for det likte jeg veldig godt. Historien er definitivt god og kreativ, og jeg kommer til å bruke denne hyppig i formidlingsstundene mine fremover!

Alt i alt var dette en god skrekkroman. Jansen skriver godt, og holder spenningen oppe gjennom hele leseopplevelsen. Den vil nok passe best for de som liker romantiske bøker (jeg har ikke noe imot elementer av romantikk i skrekkbøker, men i denne ble det litt for mye fokus på kjærlighetshistorien for min smak), i tillegg til klassiske spøkelseshistorier. Det besatte huset får av meg (trommevirvel…) EN STERK TERNINGKAST 4!

• Forfatter: Johanne Scheen Jansen

• Tittel: Det besatte huset

• Utgitt: 2024

• Forlag: Aschehoug

• Lengde: 192

• Aldersgruppe: 9-12

• Emne: Norsk skrekk, spøkelseshistorie, utenforskap, kjærlighet, besettelse