Skrekkbibliotekaren

Denne boken har jeg fått tilsendt som leseeksemplar fra forlag/forfatter. Dette påvirker på ingen måte min anmeldelse av boka.

Kjell-Vidar Åhman Teig debuterte i 2020 med novellesamlinga 3 steiner til nøkken, og En kamp mot demoner er Teigs første roman. Den ble nominert til den første utgaven av Indiebokprisen, og ble kåret til 2023s andre beste skjønnlitterære indieutgivelse. Jeg har i lenger tid nå hatt lyst til å lese boken, og endelig har jeg satt meg ned og kommet meg gjennom! Og ja, det er virkelig ikke rart at En kamp mot demoner kom såpass langt i Indiebokprisen, for altså wow, for en bok! Dette er rett og slett norsk skrekk på sitt beste.

En kamp mot demoner er en oppvekstroman, for det meste satt på 80- og 90-tallet, hvor vi følger familien Baastad, og deres kamp mot indre (og ytre) demoner i den lille bygda Øyerstad. Mer enn det vil jeg rett og slett ikke si om handlingen, i frykt for å spoile viktige deler av boken. Men det jeg kan si er at dette er en trist, rørende og skremmende bok full av mysterier, tragedier og hemmeligheter.

– Styggen kommer! En, to, tre! Styggen kommer og tar deg med! Den som ikke har gjemt seg nå, han må stå. For evig tid! Sang hun etter oss der vi fløy vettskremte forbi stein, maur, gran og kråke gjennom skogen. Vi stoppa ikke før vi var tilbake ved huset hjemme.

Jeg elsker indieskrekk, og både eier og har lest en haug med engelske, selvpubliserte skrekkbøker. Det er en viss sjarm med indieskrekkbøker som ofte forsvinner med de større utgivelsene. De minner meg mer om de gode, gamle 80-tallsskrekkbøkene (Paperbacks from Hell) som jeg elsker! Nå er jo 80-tallet tjue år før min tid, men mye av den aller beste skrekken kommer fra akkurat det tiåret. En kamp mot demoner har den samme sjarmen som de tidligere indieskrekkromanene jeg har lest, noe jeg liker veldig godt. Ja, den er litt all over the place, nei, den er ikke like finpolert som bøkene fra de store forlagene. Men av og til er det ufattelig deilig å lese en roman som ikke er så fryktelig finpolert. 

Jeg har sett en del kritisere boken for akkurat det at den er litt forvirrende, ettersom at den går så mye frem og tilbake i tid og perspektiv. Og det forstår jeg veldig godt. Jeg syntes det var vanskelig å få noe ordentlig connection med noen andre enn hovedkarakteren, Robert. Samtidig likte jeg godt at handlingen strakk seg over lenger tid, og at vi fikk høre om Robert fra han var liten gutt, til han ble voksen. Men akkurat det har nok noe med at jeg elsker coming of age skrekkromaner å gjøre også. Når jeg tenker over det er denne boka som skrevet for meg: coming of age indieskrekkroman, satt i Norge på 80-tallet… hell yes!

Slurvete skrivefeil, det ser jeg derimot ikke noe sjarm i. Og i En kamp mot demoner er det dessverre litt for mye for at jeg skal klare å overse det. Slurvefeil som for eksempel: “Ei lukt av saltvann og diesel og slo inn i bilen” dro meg ut av fortellingen når jeg først var inne i en god flyt. Og dette skjedde ofte nok til at jeg lot meg irritere over det, ord som var plassert der de ikke skulle, eller ord som kom dobbelt opp. Derimot er resten av boken utrolig godt skrevet, og jeg lot meg virkelig rives med. Teksten er morsom, samtidig som at den er trist og rørende. Ikke minst er teksten skremmende. Skrekken graver seg under huden på deg og blir bare større og større jo lenger du leser.

Jeg hoppa til da skikkelsens varme pust strøk mot siden av ansiktet mitt. Jeg kasta lykta ned under senga og forventa å ligge ansikt til ansikt mot monsteret. Men det var fortsatt ingenting der. Bare svart…, nei, vent. Nå blinka det til igjen. Ikke stjerner, eller katteøyne. Kunne det være… flasker? Ja, det var det. Hundrevis av dem. Kanskje tusenvis. Gutta kom til å gå i taket når de fikk høre om dette. De kom til å…
– Elske deg for at det var du som fant flaskene?
– Ja, jeg… Vent! Hvordan kan du…
– Vite hva du tenker? Vi veit alt Fredrik. Vi. Veit. Alt.

Midt i boken nevner Teig byen der jeg vokste opp, noe jeg ble barnslig oppspilt over. Og det minte meg på hvor viktig det er med skrekk i nær beliggenhet, og bare generelt viktigheten av ulike sjangere i norsk litteratur. Det er selvfølgelig viktig å lese litteratur fra andre steder i verden, men det er minst like viktig å lese litteratur som man selv kan kjenne seg igjen i. Da er det veldig kjedelig at undervurderte sjangere som skrekk, fantasy og sci-fi får så lite oppmerksomhet av norsk bokbransje som det gjør. Jeg applauderer Teig for å ha skrevet en skrekkbok for voksne som nordmenn kan kjenne seg igjen i. Selv om det finnes litt skrekk for voksne ute i bok-Norge, er det langt i fra nok!

Ikke minst viser Teig at det ikke er leserne som ikke vil ha skrekk, men forlagene. Bare det at boken fikk pallplassering under kåringen av Norges beste indiebok for 2023 sier sitt. Så til alle der ute som ønsker å skrive skrekk, vær så snill å skriv skrekk! Det er en sjanger både jeg og veldig mange andre nordmenn vil lese, selv om forlagene ikke ønsker å gi det ut.

Jeg gleder meg til å lese mer fra Teig, og er spent på både novellesamlinga 3 steiner til nøkken, og fremtidige skriveprosjekter! Det var ekstremt refreshing å lese en god norsk skrekkbok for voksne, det er en sjanger vi har altfor lite av i Norge. HAIL SAT… eh, jeg mener HAIL NORSK SKREKK! En kamp mot demoner får av meg (trommevirvel…) TERNINGKAST 5!

• Forfatter: Kjell-Vidar Åhman Teig

• Tittel: En kamp mot demoner

• Utgitt: 2023

• Forlag: Music Is Everywhere

• Lengde: 357

• Aldersgruppe: Voksen

• Emne: Norsk skrekk, magisk realisme, oppvekstroman, 80-tallet, indieskrekk