Skrekkbibliotekaren

Jeg husker da denne boken ankom biblioteket jeg jobbet som vikar på en dag i 2023. Mina Lystad var på ingen måte en forfatter jeg assosierte med skrekksjangeren, men et blikk på omslaget til boken Klara, og jeg ble helt sikker på at jeg hadde en ny grøsser framfor meg. Det virker ikke som at forlaget reklamerer den som en grøsser, men med dette omslaget, var jeg sikker på min sak om at dette er en skrekkbok. Nå har jeg lest den, og er enda sikrere!

Sofies hverdag er full av problemer, moren har flyttet ut til en ny leilighet, faren har en teit jobb som hun til tider blir nødt til å være med på, hun, og en gruppe andre på skolen hennes, skal prøve seg på audition til MGP Junior (selv om Sofie egentlig ikke har så lyst), og, ikke minst, hun blir tvunget til å være med den rare nabojenta, Miriam, bare fordi mødrene er venner. Derimot skal Sofie få et enda større problem, etter at hun får hendene sine på en gammel, slitt dagbok, fra leiligheten til en gammel, avdød dame. For når hun åpner boka, slipper hun også løs noe, eller noen, som hun kanskje ikke burde…

Sofie lener seg tilbake, mens hjertet dunker vilt. Hun må se på teksten en gang til for å være sikker på at hun har lest riktig, men det har hun. I en over hundre år gammel dagbok står det, svart på hvitt, som om det er skrevet til henne:

Endelig er du her. Jeg har ventet på deg.¹

Coveret på denne minner meg skikkelig om bøkene storesøstra mi pleide å lese da vi var yngre, overnaturlige og skumle rosa bøker, som hun selvfølgelig måtte gjenfortelle til den tre år yngre reddharen som var meg. Og jeg elsker det! Dette coveret er bare så kult! Da vi fikk denne inn på biblioteket var også da jeg var midt i studieperioden min, og jeg fikk aldri anledning til å lese den da den kom ut. Nå derimot, har jeg endelig fått lest den, og hadde en veldig koselig leseopplevelse. 

Dette er en veldig god psykologisk grøsser for mellomtrinnet, og en skikkelig god tenåringsskrekk, på flere måter. Den spiller på den overnaturlige skrekken, med gjenferd og onde sjeler, men også på den mer normale tenåringsskrekken. For i tillegg blir utenforskap, det å ikke ha venner, prøve å passe inn og hvordan det er å stå midt i en skillsmisse tatt opp. Og hva er mest skummelt, et spøkelse, eller å være helt utenfor på skolen og ellers? 

For meg ble denne hakket for generisk og forutsigbar, i tillegg til at det var et par ting som jeg ikke opplevde ble oppklart og som jeg gjerne skulle hatt svar på. Derimot flyter språket fint, spenningen holdes oppe, og det er ingen tvil om at Lystad kan skrive. Skal si at jeg felte en liten tåre mot slutten av boka. Karakterene er også godt skrevet, de har en god karakterutvikling, og jeg var interessert i å lese om hva som skjedde med dem. Jeg likte godt konseptet med at alt det skumle stammet fra en dagbok tilfeldig (eller kanskje ikke så tilfeldig?) funnet av Sofie. Men skal også sies at jeg er en sucker for skrekkhistorier som handler om bøker!

Hun drar fingeren over det brune skinnet. Egentlig er det jo ikke lov å lese andres dagbøker. Men på den annen side, hvorfor ikke? Hun som har skrevet den har vært død i over hundre år. Og det er et eller annet med Dagny som gjør at Sofie føler seg hjemme med henne. Hun sniker seg inn i hodet hele tiden.²

Jeg så noen skrive at dette ikke er en skrekkbok, selv om omslaget tyder på det. Etter min mening er dette på alle måter en grøsser! En snillere variant, sure, men skrekksjangeren er jo også et spekter. Vi har alt fra cozy horror (som for eksempel flere av bøkene til T. Kingfisher) som er ment å kunne kose seg med foran peisen med en kopp te i hånda, til splatterpunk (som for eksempel de “extreme horror”-bøkene som har vært svært omdiskuterte på TikTok), som består av noe av det mest grusomme og groteske du noensinne kommer til å lese. Denne vil jeg si faller inne for det som kalles cozy horror. Så ja, litt snillere skrekk, med mindre blodsprut, skrekkinnjagende scener og grusomheter. Men absolutt skrekk.

Dette er på alle måter en god tenåringsgrøsser, og jeg tror det kan være en god introduksjon til “nye” tenåringer på vei inn til ungdomsskrekken. For meg ble denne litt vel generisk, men jeg håper virkelig Lystad har planer om å skrive mer grøss, for jeg er spent på å lese mer! Klara får av meg (trommevirvel…) TERNINGKAST 5!

• Forfatter: Mina Lystad

• Tittel: Klara

• Utgitt: 2023

• Forlag: Aschehoug

• Lengde: 200

• Aldersgruppe: 9-12

• Emne: Norsk skrekk, cozy horror, spøkelser, dagbok, utenforskap, familiedrama