Skrekkbibliotekaren

Velkommen til første utgave av Skrekk eller ikke?, serien der jeg leser bøker forlagene ikke har kategorisert som skrekk, men hvor jeg tenker: “Hmm, kanskje dette egentlig er en skrekkbok?” I dagens utgave skal jeg ta for meg Dagen da solen døde av Yan Lianke. Lianke er en profilert forfatter, og en av de fremste satiriske forfatterne i Kina i dag. Flere av bøkene hans (inkludert Dagen da solen døde) er bannlyst i Kina. 

Denne har jeg allerede hatt lyst til å lese den engelske utgaven av lenge, og har forstått det som at det er en satire, som blander inn skrekk, sci-fi og dystopi. Dette mest på grunn av Goodreads hvor “horror” står som nummer tre på sjangerlista, etter “Fiction” og “China”. Men ikke visste jeg at denne hadde blitt oversatt til norsk før den plutselig dukket opp i en kulturfondpakke her på biblioteket! Den norske utgaven kommer også med et sitat fra Washington Post som vekket interessen min: “Dagen da solen døde er en av de nifseste bøkene jeg har lest på lenge: en samfunnssatire der blodet drypper som i en zombie-apokalypse”. I mean… yes please!

I boka får vi høre om den 14 år gamle landsbygutten Niannian som forteller de gudene og åndene som vil høre på han, om en grusom natt landsbyen hans Gaotian har blitt utsatt for. Det har nemlig brutt ut en søvngjengerepidemi i landsbyen, og de som går i søvne begynner å gjøre ting som de ikke hadde turt å gjøre i våken tilstand. Det tar ikke lang tid før det blir fullstendig kaos i landsbyen, men det er ikke bare søvngjengerne man bør gjemme seg for denne grufulle natten… Klarer Niannian og familien hans å vekke innbyggerne, før det er for sent?

Så dette var altså søvngjengeriet. En fugl som flyr inn i hodet til folk og roter ting skikkelig til. Det de vil gjøre, gjør de i søvne. Og det de ikke burde, må de absolutt gjøre.¹

Hvordan fungerer Skrekk eller ikke? Det kan du lese her! Om du kun vil lese selve anmeldelsen, er det bare å fortsette å lese under svaret fra skrekkskalaene 🙂

Så, hvordan gjør Dagen da solen døde seg på skrekkskalaene? Vel, la oss se!:

Uhygge

Boken har en overordnet ubehagelig stemning, og usikkerheten rundt det som skjer skaper uhygge. Derimot hindrer språket boken i å bli ordentlig uhyggelig, og det blir ikke brukt mye tid på å skildre et uhyggelig miljø.

Skummelhet

Konseptet til boken er skummelt, og det kan være skremmende å tenke på det som utspiller seg, i tillegg til at det er et par gufne scener. Samtidig er boken skrevet på en såpass stiv måte at så å si alt skummelheten forsvinner. Å tenke på konseptet på boken kunne være skremmende, men boken skremte meg aldri.

Blod og gørr

Denne er blodig, det er ingen tvil om, men å si at “blodet drypper som i en zombie-apokalypse” blir litt vel mye. Her er det også for så vidt kun blod og ikke annet gørr, så derfor får den en 3/5 her. 

Merkelighet/absurditet

Det blir aldri forklart hvorfor det som skjer skjer, noe som gjør at hele situasjonen virker merkelig og absurd. Derimot er det langt i fra det merkeligste jeg har lest.

Er jeg enig med resultatet fra skrekkskalaene? Ja. Er dette skrekk? Ja, det vil jeg si, men ikke først og fremst. Dette er en satire, som blander inn skrekk og dystopi, hvor spørsmålet om hvem som faktisk er de farlige og skumle blir stilt, i sann moderne, litterær skrekk-stil. Vil jeg anbefale den? Nja. Det er ikke den første boken jeg ville anbefalt til noen som ønsker å lese skrekk. Selve handlingen og konseptet taler for at dette er en skrekkbok, mens språket er for stivt og humoristisk for at det noensinne blir virkelig skummelt. Om man i tillegg til skrekk liker politiske, satiriske og litterære tekster kan denne absolutt fungere. Men det forutsetter også at man kan sette pris på den stive, repetitive skrivestilen (which I did not). 

Han snudde seg mot folkene som sto i krysset, og sa: “Hør, jeg er gammel, så nå må dere høre på det jeg har å si. I natt har hele bygda begynt å gå i søvne, men vi er nødt til å holde oss våkne. Pass på å ikke sovne, for så snart man sover, blir man smittet av søvngjengeriet, og da er det umulig å vite hva man kommer til å gjøre. I natt må ingen av oss sovne. I stedet må vi passe på butikkene våre og ikke la noen plyndre oss. Vi må sørge for at ingen går i søvne og tar livet av seg, eller finner på noe annet dumt.”²

For dette var ikke akkurat en enkel bok å lese, språket er tungt, og det var helt sikkert en haug med smarte litterær ting jeg ikke forsto. Teksten er ekstremt repetitiv, og jeg ble ør i hue av å lese. Hadde jeg ikke fått tilgang til denne som lydbok via BookBites, slik at jeg kunne høre lydboken samtidig som jeg leste, tviler jeg på at jeg hadde orket å komme meg gjennom. Karakterene er også svært stive, og det var ingen av dem jeg virkelig likte. Hovedpersonen er skrevet som at han er en liten unge, men hallo, han er 14 år altså.

Jeg kan skjønne hvorfor denne ikke er kategorisert som ren skrekk, for det er det ikke. Det jeg ikke kan skjønne er hvorfor det ikke blir nevnt i det hele tatt. På Norli ligger boka med emnekategorien “dystopier og utopier”. Hvorfor ikke også skrekk, når dette er minst like mye en skrekkfortelling som en dystopi? Det kan man lure på det…

Alt i denne anmeldelsen er selvfølgelig subjektivt, og andre har helt sikkert andre meninger om hvor vidt dette er en skrekkbok eller ikke. Har du lest boka vil jeg veldig gjerne høre hva du tenker! Så var det terningkast da. Selve handlingen er interessant og skremmende, jeg satt hele tiden å lurte på hvordan dette skulle gå. Samtidig hindret skrivestilen meg veldig, og ikke var jeg særlig glad i karakterene heller. Dagen da solen døde får av meg (trommevirvel…) TERNINGKAST 3!

• Forfatter: Yan Lianke

• Oversetter: Eilif Norheim

• Tittel: Dagen da solen døde

• Tittel på originalspråk: Rixi

• Utgitt: 2024

• Forlag: Cappelen Damm

• Lengde: 304

• Aldersgruppe: Voksne

• Emne: Skrekk eller ikke?, satire, kinesisk skrekk, dystopi, sci-fi, søvngjengeri