Skrekkbibliotekaren

Sidsel Jøranlid har blant annet skrevet den populære lettlestserien om Betina, og ga ut sin første lettleste skrekkbok i 2023, påskegrøsseren Det spøker på fjellet. I år kom hun ut med lettlestgrøsseren Det er noe i vannet. Boken er illustrert av Isabell Martinsen og både tittelen og omslaget gjorde meg svært interessert. Når det i tillegg plutselig brøt ut i regnvær og torden på en av fridagene mine, ble denne slukt.

Ella har gledet seg til sommerferie på familiehytta, men på ferga ut til øya hytta ligger på endrer gleden seg til angst… For på vei til hytta snur været, og blir nå til en av de verste stormene øya her sett på over hundre år! Og som at ikke det var nok, begynner det også å skje mystiske ting på øya. Stranda blir fylt av døde fisker og maneter, og folk begynner å forsvinne. Og Ella er helt sikker på at det er noe fryktelig i vannet, men det er ingen som tror henne…

Ella får ikke sove.
Luften i hytta er tett og klam.
Gardinen foran det smale soveromsvinduet henger rett ned.
Det er som om alt rundt henne holder pusten.
Som om det venter på at noe uventet skal skje.¹

Jeg var veldig spent på hvilken retning denne boka ville ta, og jo lenger inn i fortellingen vi kom, jo mer redd ble jeg… men dessverre ikke på den måten jeg vil bli redd. Jeg var rett og slett ikke veldig fornøyd med retningen fortellingen tok. Jo nærmere slutten vi kom, jo mer redd ble jeg for at boka skulle være helt meningsløs, for det skjedde så og si ingenting. Vi får aldri se noe skummelt skje, annet enn stormen, for her skjer alt av skrekken i det skjulte. MEN Jøranlid reddet alt inn med de to siste sidene! Jeg måtte nesten le for meg selv når jeg innså hvor godt Jøranlid hadde lurt meg med en lettlestbok for barn… But no shame in that!

Boka har fint og lettlest språk, samtidig som Jøranlid bygger opp stemningen på en god måte. Dialogene virker genuine, og karakterene er godt skrevet. Vi blir ikke veldig godt kjent med noen av karakterene i boka, men det er heller ikke poenget med denne type fortellinger. Jeg kan setter pris på at handlingen går over karakteroppbygging når bøkene skal være korte og lette. Det var derimot litt for mye som skjedde på den korte tiden, og jeg satt igjen mer stressa enn redd.

Sjøen ligger svart og stille rundt dem.
Ella ser ned i vannet.
Det er umulig å få øye på hva som skjuler seg under overflaten.
Hva er det egentlig som lever der nede?
Tenk om det er noe der nede i dypet som kan se dem.
Uten at de selv kan se noen ting.²

Jeg var ikke veldig fan av illustrasjonene i boka. De er fine, don’t get me wrong, men de passer ikke særlig godt til en skrekkfortelling. De er rett og slett litt for “snille”. Altså litt for lyse og generiske. En av de tingene som tiltrakk meg til boka var akkurat omslagsdesignet, som jeg oppfatter som mørkt og stemningsfullt, så det var litt skuffende at illustrasjonene utover i boka ikke holdt på samme stemningen.

Alt i alt var dette en god lettlest grøsser, som jeg absolutt kommer til å formilde fremover (spesielt til barn som er lei spøkelsesfortellinger). Handlingen tar plass under sommerferien, men denne tror jeg passer minst like godt som en høstbok, med tanke på det dårlige været i boka. Jeg er spent på mer lettlest grøss fra Jøranlid, og jeg gleder meg til å få lest Det spøker på fjellet neste påske! Det er noe i vannet får av meg (trommevirvel…) TERNINGKAST 4!

• Forfatter: Sidsel Jøranlid

• Illustratør: Isabell Martinsen

• Tittel: Det er noe i vannet

• Utgitt: 2024

• Forlag: Cappelen Damm

• Lengde: 131

• Aldersgruppe: 6-9 år

• Emne: Lettlest, havet, sjømonster, kraken, sommer, norsk skrekk