Skrekkbibliotekaren

I 2022 debuterte Sara Hjardar med skrekktegneserien for barn Mia Myhr og barna som forsvant. Boken ble publisert av Egmont Kids under deres serie Nordic Manga, etter at Hjardar vant en tegneseriekonkurranse de arrangerte. Det er lett å se hvorfor denne vant! Nå har tredje boka i Mia Myhr-serien kommet ut, og mens jeg venter på at boka skal ankomme biblioteket, har jeg lest de to første bøkene i serien på nytt. And I have thoughts… Så her kommer litt oppsummerte tanker, slik at jeg er on track når bok nummer 3 plutselig ligger i henda mine!

I serien møter vi på Mia Myhr, som flytter med foreldrene, og søstera si Hannah, til bestemorens gamle hus. Bestemoren er det ingen som har sett til siden hun sporløst forsvant noen år tidligere, og Mia liker ikke tanken av å bo i huset hennes. Tenk om hun kommer tilbake? Men det tar ikke lang tid før Mia har hakket mer seriøse ting å bekymre seg over… For plutselig begynner barn i bygda og forsvinne, og Mia, i et forsøk på å finne søsteren sin, havner i en verden hun ikke er kjent med…

Mia Myhr og barna som forsvant

Da Mia Myhr og barna som forsvant, ble utgitt var jeg i ekstase! Endelig kom det tegneserie på norsk for oss som leser skrekk! Og ikke nok med det, men den var også helt sykt bra! Dette er tredje gangen jeg leser boka siden den kom ut (jeg har såpass dårlig hukommelse, at hvis jeg skal lese en serie som ikke er ferdig, må jeg lese de tidligere bøkene før jeg kan lese den nyeste for å kunne skjønne noe hehe, er derfor jeg helst leser ferdige serier) og har digga den alle gangene! 

Historien er mystisk, spennende og skummel, det er rett og slett vanskelig å legge fra seg boka. Og jeg elsker hvordan illustrasjonene blander det dystre og mørke, med de mer knæsje fargene som har blitt så populært i barnebøker. Vanligvis syns jeg skrekktegneserier gjør seg best i svarthvitt, men med akkurat denne digger jeg måten svart og lilla blir brukt til å skape et mer mystisk og mørkere miljø. Disse illustrasjonene er så bra man kan få dem! Både historien og illustrasjonene er ulikt noe annet for målgruppen i Norge, og det heier jeg på. Karakterene er troverdige, og man får lyst til å bli bedre kjent med dem. Spesielt Mia kan jeg se for meg får en ordentlig god karakterutvikling, så det er jeg spent på.

Jeg innså når jeg leste boka om igjen nå, hvor lik handlingen er TV-programmet Over the Garden Wall, med søsken som blir, gjennom en skog, satt i en alternativ verden som byr på farligheter, og barn som blir kidnappet og putta i trær, som alt starter med en søskenkrangel. Jeg føler at det må ha blitt tatt litt inspirasjon fra serien, but who knows… Uansett har Hjardar gjort det veldig til sitt eget! Jeg hadde ikke akkurat anbefalt Mia Myhr til en som vil lese noe lignende Over the Garden Wall, fordi de har helt forskjellig atmosfære, og karakterene og resten av historiene er veldig annerledes. Jeg syns bare det var litt gøy, og spesielt at jeg måtte lese boka tre ganger før jeg la merke til det!

Jeg elsker denne boka (har jeg nevnt at jeg har lest den tre ganger nå?), og jeg er så glad for at barn i dag får skrekk, ikke bare i romanform, men som tegneserie også! Boka avsluttes på en måte som får deg til å ville lese mer, samtidig som du lurer på hva faen du nettopp leste. Det kommer kanskje ikke som noe sjokk, men dette er en soleklar terningkast 6! 

Mia Myhr og kaoskrystallen

Så var det bok to da… Absolutt en god oppfølger, men med mye mindre skrekkfølelse enn bok nummer én. Mia Myhr og kaoskrystallen lener seg mye mer mot dark high fantasysjangeren, med en fantastisk verden med egne regler, typiske fantasy vesen, og ganske typisk fantasy handling. Og ettersom at jeg er mye større skrekkfan enn jeg er fantasyfan, likte jeg ikke denne like godt som den første boka. Jeg må være tydelig med at dette på ingen måte er en dårlig fortsettelse på fortellinga, I mean, jeg digga denne boka også! Jeg ble bare litt skuffet over retninga serien tok. Men boka er spennende og engasjerende, og det er fremdeles masse gode, mørke mysterier.

Og illustrasjonene holder seg! Og de skriker også skrekk og gru, med både body horror (som jeg elsker å se i en barnebok), blod og gørr, og generelt bare disturbing imagery. Jeg blir sittende å se på alle detaljene, og alle de utrolig kule/creepy skapningene i bakgrunnen. Og hallo, “landsbyen i skallen” liksom, hvor tøft er ikke det? Rotheksa er en godt skrevet skurk som er lett å være i mot, og som gjør det lett å heie på “de gode”. Man kan ikke annet enn å ønske at Mia skal klare å redde dagen!

Så til å konkludere: jeg hadde håpet på mer grøss! Første boka starter som en utrolig god grøsser, mens bok nummer to minner mye mer om en fantasybok med skrekkelementer enn en skrekkbok. Når jeg blir reklamert skrekk, så forventer jeg ordentlig skrekk.

Jeg kommer absolutt til å lese denne serien til den er ferdig, uansett om den går for mye mot fantasysjangeren for min smak, om ikke bare for illustrasjonenes skyld. Chef’s kiss altså! Det er ingen tvil om at Hjardar er en utrolig god tegneserieskaper, og det er en grunn til at Mia Myhr serien har blitt så populær som den har blitt! Mia Myhr og kaoskrystallen får av meg terningkast 5!

Jeg var veldig stor fan av første boka i serien, og selv om jeg ikke var like i ekstase over bok to, er dette en veldig god tegneserie som jeg gleder meg til å lese fortsettelsen på. Og, hallo, jeg likte også bok to veldig godt. Coveret til bok nummer tre tyder derimot på mer grøsserelementer enn i bok to, så det syns jeg er spennende, jeg er mer enn klar til å lese litt skrekkfantasy! Hjardar er et megatalent, og jeg digger artstylen hennes, så jeg er spent på å se hva mer som kommer fra henne i fremtiden, uansett sjanger!

• Forfatter: Sara Hjardar

• Illustratør: Sara Hjardar

• Tittel: Mia Myhr og barna som forsvant

• Utgitt: 2022

• Forlag: Egmont Kids

• Lengde: 165

• Aldersgruppe: 9-12 år

• Emne: Tegneserie, skog, søsken, familie, norsk skrekk