Skrekkbibliotekaren

Når jeg så at det ENDELIG skulle komme ut en ny skrekkbok for ungdom, og ikke minst med det utrolig kule coveret som Hornguden har, designet av Karin Niemi, visste jeg at jeg måtte lese den så fort vi fikk den inn på biblioteket. And so I did! Jeg er smått kjent med Magdalena Hai fra før av, gjennom serien Den lille mareritt-butikken, som jeg så vidt har bladd gjennom. Derfor visste jeg ikke helt hva jeg skulle forvente, men spent var jeg! Spesielt ettersom at det blir utgitt så lite skrekk for ungdom…

Etter en livsendrende bilulykke, der moren døde, og faren havnet i koma, befinner Lauri seg hos familien til tanta si i det moderne, nybygde hjemmet deres. Det tar ikke lang tid fra at han blir utskrevet av sykehuset, til at han begynner å se merkelige og mystiske skapninger. Verst av alle er hornguden, en svær skapning, med fillete kappe, og skallen til en villrein som hode. Lauri prøver å overtale seg selv om at medisinene han har fått utskrevet gir han hallusinasjoner, men da han møter på nabojenta Vilja-Maaria endrer alt seg…

Hun begynner å bevege seg, går først forsiktig mot meg og løper så forbi. Hun stanser et par meter unna og snur seg for å se på meg.
Der øynene skulle vært, har hun bare tomme groper.¹

Som jeg har nevnt tidligere, er ikke spøkelsesfortellinger akkurat min favorittundersjanger. Det er ikke det at jeg ikke kan sette pris på skumle spøkelser, det finnes en haug med spøkelsesromaner jeg digger! Jeg synes bare at de fort blir veldig like hverandre, og og når jeg leser, skal det ikke så mange bøker til med lignende historier før jeg begynner å kjede meg. Derfor må jeg være helt ærlig å si at jeg ble ganske skuffet når jeg innså at også dette var en spøkelsesfortelling (ut fra omslaget, og bare hele konseptet med en “horngud”, håpet jeg på noe mer folk horror aktig).

Men skuffet hadde jeg ingen grunn til å være! Denne opplevde jeg som en unik og kreativ spøkelsesfortelling, samtidig som det blir brukt klassiske skrekkvirkemidler. Boka er ikke særlig skummel, men det trenger den ikke å være heller. Den har absolutt sine moments, med guffen atmosfære og creepy beskrivelser, men jeg ble aldri skremt (skal sies at det er svært lite av det jeg leser i dag som skremmer meg). Men jeg satt igjen med masse andre følelser. Boka er trist og dyster, men har fremdeles sine fine og hyggelige stunder. Man sitter igjen med en bittersweet følelse (på en bra måte). 

“Boom chicka wow wow”.
Jeg skuler på Niko. “Slutt.” Ordet gnisler ut mellom tennene, men han napper til seg en pyntepute og begynner å klemme den elskovssykt mot kinnet.
“Oi oi, Vilja-Maaria, så myk du er”, stønner Niko og lager kysselyder mot puten. “Brystene dine er som bolledeig, ååh.”²

I etterordet til boka skriver Hai om prosessen med å skrive en hovedkarakter med et annet kjønn enn seg selv. Hun skriver, blant annet, at hun var i tett kontakt med gutter i aldersgruppa, som gjennom skriveprosessen også leste gjennom det hun skrev, slik at karakterene skulle bli så autentiske som mulig. Det syns jeg absolutt hun har fått til, og jeg tror flere gutter vil kjenne seg igjen i karakterene, for Hai har skrevet utrolig gode karakterer. Det er lett å sympatisere med hovedpersonen, Lauri, selv om han gjør feil. Boka har stort sett fokus på Lauri og Vilja-Maaria, og vi blir ikke like godt kjent med karakterene rundt, men det synes jeg også er helt naturlig, ettersom at handlingen blir fortalt gjennom øynene til Lauri, og Lauri sine øyne er festa på Vilja-Maaria. Det er jo akkurat sånn det er å være forelska! Det eneste man tenker på er seg selv, og crushet, alle andre rundt får ikke samme oppmerksomheten. 

Jeg slet litt med språket i boka, det var en del rare ordvalg, og litt for mye setninger som ikke ga mening, eller var vanskelig å forstå. Om dette er et problem fra originalutgaven, eller om det har oppstått under oversettinga av boka vet jeg ikke. Men det var i alle fall et stort nok problem til at det dro meg ut av historien, og spenningen forsvant. Det siste man vil i en skrekkbok, er at man blir dratt ut av historien når det skjer noe skummelt!

Når det er sagt, håper jeg Hai skriver mer skrekk for ungdom (eller barn… eller voksne!) for dette var gode saker! Definitivt en bok som er verdt å ha på hylla, ikke minst for det nydelige coverets skyld! Hornguden får av meg (trommevirvel…) TERNINGKAST 5!

• Forfatter: Magdalena Hai

• Oversetter: Morten Abildsnes

• Tittel: Hornguden

• Tittel på originalspråk: Sarvijumala

• Utgitt: 2024 (2023 på originalspråk)

• Forlag: Gursli Berg Forlag

• Sidetall: 175

• Aldersgruppe: Ungdom

• Emne: Spøkelser, ungdom, unge voksne, familiedrama, traumer, finsk skrekk