Skrekkbibliotekaren

Thomas Dahl er i en rough periode av livet. Etter sin karriere som rockestjerne, valgte han å gå inn i TV-bransjen, og ble godt tatt imot der. Han mistet derimot både jobben og populariteten etter en runde med fyllekjøring hvor han også, ikke nok med det, kom han også med rasistiske utsagn til politibetjentene som stoppet han. Nå prøver han å vinne over hjertene til befolkningen igjen med YouTube-serien Åndejegeren (basically en First Price versjon av Åndenes Makt), sammen med en gammel bekjent fra sine turnédager, Heidi Wiik. Det er snakk om at et TV-selskap vil ta opp serien, og sammen med fotografen Kenneth Hamre reiser de ut til den ubebodde øya Flagdøy, og et hjemsøkt hus som tidligere har tilhørt sekten Agapefamilien, for å lage tidenes åndeprogram.

Jeg vendte meg mot kameraet. «Der har dere altså spørsmålet vi stiller: Kan et hus være ondt? […] Følg med når mediet vårt, Vilja Molnes, skal holde en seanse. I kveld. I dette værelset. Og husk å klikke på abonnerknappen.»¹

Hvor skal man starte? Denne var jeg dessverre ikke særlig begeistret for. Boken klarte aldri å fenge meg helt, og jeg måtte tvinge meg gjennom de siste 100 sidene. Jeg likte ikke noen av karakterene, alle ble fremstilt som dårlige mennesker, og jeg klarte rett og slett ikke å bry meg noe om dem. Men, verst av alt, jeg kjedet meg! En skrekkbok skal skremme deg, ja, men jeg har lest flere skrekkbøker som ikke har vært særlig skumle, og som jeg fremdeles har likt, ettersom at de har underholdt meg på andre måter. Denne boka klarte ikke å underholde meg.

På nettsidene til Vigmostad & Bjørke kaller de Nattreise for: «noe så sjeldent som en norsk, litterær grøsser»². Derimot kaller de det for en psykologisk thriller på baksiden av boken. De slenger sant nok også på den har overnaturlige elementer, men jeg syns det er interessant å se hvordan ordentlige norske skrekkbøker blir markedsført. Det virker som at forlagene er redd for at folk ikke skal lese boken om de finner ut av at det er en skrekkbok, og at de legger den fra seg når de står og leser omslaget på biblioteket eller bokhandelen. Men da risikerer man at feil person tar med boken hjem, og at den egentlige leseren ikke finner frem til den.

Jeg vaklet ut og satte meg på sengekanten. Enten var jeg psykotisk, eller så spøkte det her.³

Men psykologisk, det er den absolutt. Du vet aldri om det Thomas opplever er skapt av huset eller sitt eget sinn, og dette er gjort på en god måte. Hele boken er for så vidt godt skrevet, det er ingen tvil om at Aurstad vet hva han holder på med. Det hjelper derimot ikke at boken er bra skrevet når den er full av, det som må være den største skrekken av alle… skrivefeil! En av de tingene som drar meg mest ut av en spennende leseopplevelse er når det er åpenbare skrivefeil, med bokstaver i krøll, og setninger som ikke gir mening. Det virker som at Nattreise hadde en forhastet korrekturlesing, for her var det mye rart.

Det er heller ingen tvil om at Aurstad vet å skrive grøss, og han er heller ikke, på noen måte, ny til skrekksjangeren. Tidligere har han gitt ut skrekkbøker for både barn og ungdom, som Uhyret i skogen (2009) og Fangarmer (2016). Dette er derimot hans første skrekkroman for voksne lesere, noe den bærer preg av. Boken er overdrevet, og unødvendig, seksualisert, Aurstad bruker ordet porno mer enn en barneskoleelev som nettopp har lært seg hva porno er. Don’t get me wrong, jeg har ikke noe imot erotikk eller grafiske sexscener i skrekkfortellinger (tvert imot), men her virker det overdrevent og barnslig.

Det som trekker boken opp et hakk er avslutningen. Aurstad knytter handlingen fint sammen, og jeg likte godt vendingen som kommer mot slutten. Du sitter igjen med en god følelse av ubehag over det som har skjedd. Dessverre hadde jeg allerede mistet interessen når jeg hadde kommet så langt, og avslutningen gjør ikke noe mer for meg enn å trekke den opp et terningkast.

Nattreise var altså helt OK. Den er verken så dårlig, eller så bra, at jeg kommer til å huske den senere. Snakk med meg om noen måneder, og jeg kommer ikke til å kunne fortelle deg noe som helst om boka. Jeg vil derimot avslutte med å rose Tore Aurstad og Vigmostad & Bjørke for å ha publisert en ordentlig skrekkroman for voksne lesere, og jeg oppfordrer dere (og andre forfattere og forlag) til å publisere enda mer, det trengs! Den får av meg (trommevirvel…) TERNINGKAST 3!

• Forfatter: Tore Aurstad

• Tittel: Nattreise

• Utgitt: 2023

• Forlag: Vigmostad & Bjørke

• Sidetall: 218

• Aldersgruppe: Voksne

• Emne: Okkultisme, hjemsøkelse, hjemsøkt hus, psykologisk, sekter, norsk skrekk